I de siste tidene har det vært veldig mye oppstyr om sindel på Internett, spesielt konsentrert i e-postform. Svindel har så klart eksistert i alle år — helt siden det fantes en valuta — og folk har alltid latt seg lure, en eller en annen gang.
I fjor var det en rekke saker om en «ny type» svindelforsøk, nemlig Nigeriabrev. Her blir offeret tilbudt fantastiske tilbud, nesten uimotståelig, hvor personen må «hjelpe» svindleren med saksomkostninger for å få en familiearv. Offeret blir da fortalt om å føre over en viss sum, mot at han får tilbake en viss prosentdel av arven.
Det finnes selvsagt mange varianter, hvor for eksempel offeret har funnet flere millioner euro i lotteri og må «bare» oppgi kredittopplysninger for å få pengene. Uansett hvordan en vrir og vender på det, må offeret som regel gi i fra seg sensitiv informasjon eller forhåndsbetale store summer.
Det heter forresten Nigeriabrev fordi svindleren utgir seg for å være en nigeriansk statsmann (gjelder også afrikanske land, generelt).
I det siste har det derimot blitt veldig vanlig å motta e-poster skrevet på gebrokken norsk, med tydelige trekk på at svindleren har brukt et program for å oversette originalteksten til norsk (for eksempel Google Translate).
Selv har jeg lagt ut annonser på Finn.no, og har i den sammenheng ofte mottatt svindlerbrev på e-post.
Advarsel nummer én er da: se etter om teksten er norsk og forståelig. Siden du retter deg mot et norsk publikum (Finn.no), skal du da være veldig skeptisk når en person i Afrika (som kan skrive norsk) ønsker å kjøpe varen din.
Jeg mottok faktisk en e-post i går, hvor jeg ble stilt spørsmålet:
«Kan jeg vite det endelige beløpet jeg kan ha denne?»
Det første jeg merket meg var så klart den dårlige norsken, og skjønte det var høy sannsynelighet for at senderen var en svindler. Jeg svarte derimot e-posten (i tilfelle personen er en dyslektiker) hvor jeg forklarte konsist hva varen min kostet.
Personen svarte meg da med følgende e-post:
Hei, jeg er OK med en pris for så vennligst bestille varen for meg.
jeg er fra England, jeg vil gjerne kjøpe elementet som en gave til min
venn som jobber i Amerika og britiske tobakk selskap i Vest-Afrika.
jeg har sjekket på Posten nettsiden for kostnaden for forsendelsen for
element med 3 kilo og er 800 kroner så jeg betaler deg 4100 kroner for
varen + forsendelse. Hope elementet er i god stand? Jeg kan betale via
bankoverføring eller postanvisning så hvis du vil at min å gå til
banken min, slik at de overføre pengene direkte til kontoen din, må du
gi meg et kontonummer og navn, men hvis du vil at pengene skal sendt
med postanvisning, må du gi meg navn og adresse hvor postanvisning
selskapet kan levere de pengene ok. jeg vil vente å høre fra deg
snart.
Jeg la da umiddelbart merke til følgende:
- Personen sier direkte han ikke er norsk (hvordan kunne han da forstå seg på den norske annonsen?)
- Han smører på seg at «vennen» hans er amerikansk og jobber for britiske tobakkselskaper i Vest-Afrika (er ikke det merkelig når en britisk person skal kjøpe en bruktvare fra Norge til sin venn i USA?)
- Blanding av et uforståelig norskspråk + engelske ord
For å finne ut litt mer, svarte jeg personen hvor jeg oppgav et falskt/ugyldig kontonummer. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk følgende e-post i svar:
Hallo, har 4100 kroner er overført til kontoen din. Kontroller at du
pakke varen godt så det vil ikke bli skadet på veien ok. her er min
venn navn og adresse for forsendelsen.ANYANWU COLLINS
32 OSENI STREET
LAWANSON SURULERE
LAGOS STATE
23401
Nigeria.Det er hyggelig å gjøre dette med deg. ha en fin dag og gi meg beskjed
når elementet er på vei til min venn ok.
Ting jeg legger merke til her er:
- Pengene ble overført (til en konto som ikke eksisterer)
- Landet jeg skal sende varen til, er utrolig nok Nigera.
Et par timer senere, mottar jeg det som skal være en bekreftelse på overføringen. E-posten er fra ingen ringere enn den britiske banken Barclays Bank (med e-postadressen transfer.update@accountant.com)! Dette må da være for godt til å være sant!
I e-posten kommer det frem at pengene er satt på vent, og skal bli overført til meg når jeg har sendt fraktbevis tilbake til Barclays (når ble en bank en slik tredjepart egentlig?).
Det står også kort om Barclays, at de er en stor og flott bank med et godt rykte. Dette er jo forsåvidt sant, da Barclays er en stor bank i England som for eksempel sponser Premier League.
På dette tidspunkt er jeg godt over skepsisen, og vet at jeg har med en svindler å gjøre.
Som jeg nevnte i sted, sa jeg at Barclays er hovedsponsor for Premier League. Dette er selvsagt noe svindlerene også har fått med seg, og har lagt inn flere bilder i e-posten som henviser til dette (Preamier League-logo, etc). Typiske trekk som peker til at svindleren prøver å overbevise deg om at han er til å stole på.
I e-posten følger det også med noen bruksvilkår, som forklarer kort om hvordan prosessen skal gå føre seg. Dette er i normale tilfeller en juridisk tekst, og inneholder således ingen referanse verken til mitt namn eller svindlerens. I disse heller unormale bruksvilkårene er blant annet svindlerens navn nevnt flere ganger.
E-posten er også generelt stappet med ulike bilder og logoer. De har til og med inkludert en digital signatur, som visstnok skal være bankens representant.
Hele e-posten i sin klartekst, har jeg lagt ut her:
http://blog.davidsteinsland.net/svindel/epost.htm
Anbefaler deg å gå gjennom e-posten, før du leser videre.
Ting jeg merker meg i den endelige e-posten:
- E-posten er fra Barclays Bank, mens e-postadressen er fra accountant.com
- Et kjapt Googlesøk etter “accountant.com” viser til mange nettsider som advarer om svindel.
- Mange ulike bilder, som er totalt irrelevant for e-postens innhold.
- Dersom jeg høyreklikker på bildene og sjekker hvor de er hentet fra, finner jeg fort ut at bildene har sitt opphav på minst fem forskjellige nettsider (blant annet Barclays’ nettsider, Citibank, Google Images).
- Jeg er nødt til å oppgi ekstraopplysninger til banken
- Selve utseende på mailen skriker: «dette er ikke en formell e-post fra Barclays!!!»
- Hvorfor er jeg egentlig nødt til å bekrefte sendingen for banken? Ingen banker jeg vet om tilbyr slike tjenester for kundene sine
- Fotnoten «*APY equals annual percentage yield. Rates are guaranteed to november 30, 2012.» er ikke relevant for e-posten, og gir inntrykk av at den er kopiert i fra noe som gjelder renter: altså ikke relevant for denne e-posten
Jeg svarer da pent (nei, egentlig ikke) på E-posten, og ber personen fint om å dra til et visst sted.
Oppsummering
I dette tilfellet, mener jeg, at det kom klart frem tidlig i konversasjonen at personen er en svindler. Jeg er fullt klar over at det i andre tilfeller kan virke mye mer troverdig, derfor har jeg laget en oppsummering av min erfaring (og en generell huskeliste):
- Vær tvilsom til utenlandske henvendelser (dersom du retter deg mot en norsk publikum)
- Se etter om teksten kunne faktisk vært skrevet av en nordmann, og ikke en oversettingsmotor
- Aldri, aldri oppgi sensitiv informasjon som kredittopplysninger osv.
- Banker (eller andre offentlige bedrifter) vil aldri spørre deg etter slik informasjon, spesielt ikke gjennom e-post
- Se etter typiske trekk i e-posten som kan peke mot at den er masseprodusert (bilder, tekst, linker osv)
- Foreta et Googlesøk etter avsenderens navn og e-postadresse. Det kan hende du ikke finner noe interessant, men det kan redde deg fra å bli svindlet
- Krev forhåndsbetaling. Ikke stol på penger som er satt på «vent» gjennom tjenester som f. eks Paypal (svindleren kan angre kjøpet, og få pengene sine tilbake — etter at du allerede har sendt varen)
- Det skader ikke å ringe personen, istedenfor og ikke bare bruke e-post som eneste kommunikasjonsmiddel
- Er ting for godt til å være sant, er det som regel det
- Vær kritisk
Jeg har selv blitt svindlet før, da jeg skulle utføre et arbeid for en norsk nettside. Hadde jeg følgt listen ovenfor, hadde jeg funnet ut hvem personen egentlig utgav seg for å være!
Har du tips, historier eller erfaringer å dele? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet.
Annet lesestoff
- http://no.wikipedia.org/wiki/Nigeriabrev
- http://e24.no/naeringsliv/article2023615.ece
- http://www.finn.no/finn/article/finn_advarsel_1?template=templates/static_template.jsp
- http://www.forbrukereuropa.no/temaer/svindel
- http://www.dagbladet.no/2010/03/26/nyheter/nettsvindel/data_og_teknologi/internett/10989952/




