Archive for the ‘Generelt’ category

Privatisteksamen i Informasjonsteknologi 1 (IT-1)

mai 5th, 2010

Jeg har nylig vært i Bergen og fullført min privatisteksamen i Informasjonsteknologi 1, og ønsker å dele mine erfaringer med både faget og eksamen.

Bakgrunn for valget

I januar meldte jeg meg opp som privatist i faget Informasjonsteknologi 1. Dette gjorde jeg for å kunne ta IT-2 i tredjeklasse, og således slippe å velge Fysikk 2 eller Kjemi 2.

Siden jeg i år har fire programfag (3 realfag, 1 økonomifag) i tillegg til IT-1 som privatist, har jeg 38 timer i uken. Dette gjør at jeg slipper ett programfag i tredjeklasse, og trenger derfor kun å ha 2 programfag. Disse er nødt til å være fortsettende realfag. Det vil si at jeg har hatt fagene i andreklasse. Siden jeg ikke ønsket å gå videre med verken Fysikk 2 eller Kjemi 2, såg jeg en løsning som var å ta IT-1 og IT-2 som privatist. Det andre faget jeg fortsetter med er Matematikk.

Derfor vil jeg kun ha 20 timer totalt per uke i tredjeklasse (15 timer fellesfag, 5 timer matematikk), siden jeg ikke tar IT-2 på skolen.

Faget

Informasjonsteknologi-1 bygger på vår digitale verden, og tar opp emner som den digitale hverdagen, multimedier (film, lyd, bilde), Internett og databaser. Generelt sett vil faget være aktuelt for de som har en interesse om IT fra før, men også for de som ønsker å lære mer om det.

Faget er delt inn i tre kapittel: Digital samtid, Nettsteder og multimedier og Databaser.

Her vil du få en forståelse av hvordan digitalt utstyr fungerer, kommuniserer, er bygget opp; etiske regler og problemstillinger innen IT; hvordan Internettet er satt sammen, hvordan Internettsider er bygget opp og hva databaser er og hvordan de er bygget opp (for å nevne noe).

Læreboken heter IT-1, basisbok og fungerer som teoriboken for faget. Det er også flere tilleggsbøker til faget (Snarveien til …).

Programmer/hjelpemiddel

Digitale hjelpemidler er aktuelt i ethvert fag, enten det er matematikk eller norsk. Men hvilket fag er mer åpen for slike hjelpemidler enn Informasjonsteknologi?

Som privatist har jeg benyttet følgende programmer  mens jeg har lest til eksamen:

Det kan også være lurt å bruke et program for å sette opp nettsider (jeg benyttet meg av Notepad++):

Ressurser

Eksamen

Jeg hadde eksamen ved Bergen Handelsgymnasium 16:15. På forhånd hadde jeg mailet med Eksamenskontoret i fylket og fått dem til å endre på rekkefølgen slik jeg var førstemann. Jeg hadde faktisk benyttet meg av Google Street View til å identifisere den da ukjente bygningen, slik at jeg ved et Bergensbesøk for en knapp måned siden gjenkjente bygningen ved en tilfeldighet.

Da eksaminator og sensor møtte opp, var det et kjapt opprop av de påmeldte for å se hvem som hadde møtt opp. Etterpå ble jeg spurt om å si et tall, 1 eller 2. Jeg valgte 1 som symboliserte oppgavesett nummer én. Før forberedelsesleden min fikk jeg lov til å ta et kjapt overblikk på oppgavene, for å se om det var noe som virket helt gresk for meg. Det gjorde det ikke.

Jeg gikk så inn i eget rom og fikk 30 minutter til å lese gjennom, forstå, og utføre oppgavene jeg hadde valgt. Totalt var det tre oppgaver, som representerte hvert sitt kompetanseområde.

Første oppgave handlet om Internett, hvor jeg skulle presentere starten til det vi kjenner Internett, hva som muliggjør Internett (maskinvare, teknologi, standarder) og hva muligheter Internett gir.

Andre oppgave handlet om en uerfaren webdesigner som hadde “sendt meg” en HTML-kode som jeg måtte rydde opp i. Her skulle jeg altså påpeke feil i koden, foreslå endringer samt forklare hva CSS er.

Tredje — og siste oppgave — handlet om databaser, og jeg skulle tegne opp en modell for en bedrift. Her var det snakk om en bedrift som ønsket en kvalitetsikret modell over ordrer som kunder plasserte, hvilke varer som var tilgjengelige til enhver tid og så videre. Modellen skulle tilfredsstille tredje normalform (ergo alle normalformene).

Da jeg ble kalt inn til fremføring, begynte jeg fra toppen og snakket meg nedover. Totalt sett hadde jeg 30 minutter til rådighet, hvor sensor og eksaminator kunne komme med spørsmål underveis.

Databasemodellen min tegnet jeg på papir, som jeg viste frem til de to herrene som skulle vurdere meg.

Hele fremføringen (med spørsmål) tok ca. 20 minutter, da de stilte kun ett spørsmål («Hva er forskjellen på IP-telefoni og Skype?»).

Sensoren kom med en sarkastisk kommentar på slutten, og sa jeg burde snakket litt mindre slik at de kunne stille noen spørsmål. Deretter sa han at jeg hadde fortjent karakteren 6, uten tvil.

Da er altså årets første Eksamen unnagjort!

10 tips: Hvordan oppdage svindel på e-post

mars 19th, 2010

I de siste tidene har det vært veldig mye oppstyr om sindel på Internett, spesielt konsentrert i e-postform. Svindel har så klart eksistert i alle år — helt siden det fantes en valuta — og folk har alltid latt seg lure, en eller en annen gang.

I fjor var det en rekke saker om en «ny type» svindelforsøk, nemlig Nigeriabrev. Her blir offeret tilbudt fantastiske tilbud, nesten uimotståelig, hvor personen må «hjelpe» svindleren med saksomkostninger for å få en familiearv. Offeret blir da fortalt om å føre over en viss sum, mot at han får tilbake en viss prosentdel av arven.

Det finnes selvsagt mange varianter, hvor for eksempel offeret har funnet flere millioner euro i lotteri og må «bare» oppgi kredittopplysninger for å få pengene. Uansett hvordan en vrir og vender på det, må offeret som regel gi i fra seg sensitiv informasjon eller forhåndsbetale store summer.

Det heter forresten Nigeriabrev fordi svindleren utgir seg for å være en nigeriansk statsmann (gjelder også afrikanske land, generelt).

I det siste har det derimot blitt veldig vanlig å motta e-poster skrevet på gebrokken norsk, med tydelige trekk på at svindleren har brukt et program for å oversette originalteksten til norsk (for eksempel Google Translate).

Selv har jeg lagt ut annonser på Finn.no, og har i den sammenheng ofte mottatt svindlerbrev på e-post.

Advarsel nummer én er da: se etter om teksten er norsk og forståelig. Siden du retter deg mot et norsk publikum (Finn.no), skal du da være veldig skeptisk når en person i Afrika (som kan skrive norsk) ønsker å kjøpe varen din.

Jeg mottok faktisk en e-post i går, hvor jeg ble stilt spørsmålet:
«Kan jeg vite det endelige beløpet jeg kan ha denne?»

Det første jeg merket meg var så klart den dårlige norsken, og skjønte det var høy sannsynelighet for at senderen var en svindler. Jeg svarte derimot e-posten (i tilfelle personen er en dyslektiker) hvor jeg forklarte konsist hva varen min kostet.

Personen svarte meg da med følgende e-post:

Hei, jeg er OK med en pris for så vennligst bestille varen for meg.
jeg er fra England, jeg vil gjerne kjøpe elementet som en gave til min
venn som jobber i Amerika og britiske tobakk selskap i Vest-Afrika.
jeg har sjekket på Posten nettsiden for kostnaden for forsendelsen for
element med 3 kilo og er 800 kroner så jeg betaler deg 4100 kroner for
varen + forsendelse. Hope elementet er i god stand? Jeg kan betale via
bankoverføring eller postanvisning så hvis du vil at min å gå til
banken min, slik at de overføre pengene direkte til kontoen din, må du
gi meg et kontonummer og navn, men hvis du vil at pengene skal sendt
med postanvisning, må du gi meg navn og adresse hvor postanvisning
selskapet kan levere de pengene ok. jeg vil vente å høre fra deg
snart.

Jeg la da umiddelbart merke til følgende:

  1. Personen sier direkte han ikke er norsk (hvordan kunne han da forstå seg på den norske annonsen?)
  2. Han smører på seg at «vennen» hans er amerikansk og jobber for britiske tobakkselskaper i Vest-Afrika (er ikke det merkelig når en britisk person skal kjøpe en bruktvare fra Norge til sin venn i USA?)
  3. Blanding av et uforståelig norskspråk + engelske ord

For å finne ut litt mer, svarte jeg personen hvor jeg oppgav et falskt/ugyldig kontonummer. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk følgende e-post i svar:

Hallo, har 4100 kroner er overført til kontoen din. Kontroller at du
pakke varen godt så det vil ikke bli skadet på veien ok. her er min
venn navn og adresse for forsendelsen.

ANYANWU COLLINS
32 OSENI STREET
LAWANSON SURULERE
LAGOS STATE
23401
Nigeria.

Det er hyggelig å gjøre dette med deg. ha en fin dag og gi meg beskjed
når elementet er på vei til min venn ok.

Ting jeg legger merke til her er:

  1. Pengene ble overført (til en konto som ikke eksisterer)
  2. Landet jeg skal sende varen til, er utrolig nok Nigera.

Et par timer senere, mottar jeg det som skal være en bekreftelse på overføringen. E-posten er fra ingen ringere enn den britiske banken Barclays Bank (med e-postadressen transfer.update@accountant.com)! Dette må da være for godt til å være sant!

I e-posten kommer det frem at pengene er satt på vent, og skal bli overført til meg når jeg har sendt fraktbevis tilbake til Barclays (når ble en bank en slik tredjepart egentlig?).

Det står også kort om Barclays, at de er en stor og flott bank med et godt rykte. Dette er jo forsåvidt sant, da Barclays er en stor bank i England som for eksempel sponser Premier League.

På dette tidspunkt er jeg godt over skepsisen, og vet at jeg har med en svindler å gjøre.

Som jeg nevnte i sted, sa jeg at Barclays er hovedsponsor for Premier League. Dette er selvsagt noe svindlerene også har fått med seg, og har lagt inn flere bilder i e-posten som henviser til dette (Preamier League-logo, etc). Typiske trekk som peker til at svindleren prøver å overbevise deg om at han er til å stole på.

I e-posten følger det også med noen bruksvilkår, som forklarer kort om hvordan prosessen skal gå føre seg. Dette er i normale tilfeller en juridisk tekst, og inneholder således ingen referanse verken til mitt namn eller svindlerens. I disse heller unormale bruksvilkårene er blant annet svindlerens navn nevnt flere ganger.

E-posten er også generelt stappet med ulike bilder og logoer. De har til og med inkludert en digital signatur, som visstnok skal være bankens representant.

Hele e-posten i sin klartekst, har jeg lagt ut her:
http://blog.davidsteinsland.net/svindel/epost.htm

Anbefaler deg å gå gjennom e-posten, før du leser videre.

Ting jeg merker meg i den endelige e-posten:

  1. E-posten er fra Barclays Bank, mens e-postadressen er fra accountant.com
    • Et kjapt Googlesøk etter “accountant.com” viser til mange nettsider som advarer om svindel.
  2. Mange ulike bilder, som er totalt irrelevant for e-postens innhold.
    • Dersom jeg høyreklikker på bildene og sjekker hvor de er hentet fra, finner jeg fort ut at bildene har sitt opphav på minst fem forskjellige nettsider (blant annet Barclays’ nettsider, Citibank, Google Images).
  3. Jeg er nødt til å oppgi ekstraopplysninger til banken
  4. Selve utseende på mailen skriker: «dette er ikke en formell e-post fra Barclays!!!»
  5. Hvorfor er jeg egentlig nødt til å bekrefte sendingen for banken? Ingen banker jeg vet om tilbyr slike tjenester for kundene sine
  6. Fotnoten «*APY equals annual percentage yield. Rates are guaranteed to november 30, 2012.» er ikke relevant for e-posten, og gir inntrykk av at den er kopiert i fra noe som gjelder renter: altså ikke relevant for denne e-posten

Jeg svarer da pent (nei, egentlig ikke) på E-posten, og ber personen fint om å dra til et visst sted.

Oppsummering

I dette tilfellet, mener jeg, at det kom klart frem tidlig i konversasjonen at personen er en svindler. Jeg er fullt klar over at det i andre tilfeller kan virke mye mer troverdig, derfor har jeg laget en oppsummering av min erfaring (og en generell huskeliste):

  1. Vær tvilsom til utenlandske henvendelser (dersom du retter deg mot en norsk publikum)
  2. Se etter om teksten kunne faktisk vært skrevet av en nordmann, og ikke en oversettingsmotor
  3. Aldri, aldri oppgi sensitiv informasjon som kredittopplysninger osv.
  4. Banker (eller andre offentlige bedrifter) vil aldri spørre deg etter slik informasjon, spesielt ikke gjennom e-post
  5. Se etter typiske trekk i e-posten som kan peke mot at den er masseprodusert (bilder, tekst, linker osv)
  6. Foreta et Googlesøk etter avsenderens navn og e-postadresse. Det kan hende du ikke finner noe interessant, men det kan redde deg fra å bli svindlet
  7. Krev forhåndsbetaling. Ikke stol på penger som er satt på «vent» gjennom tjenester som f. eks Paypal (svindleren kan angre kjøpet, og få pengene sine tilbake — etter at du allerede har sendt varen)
  8. Det skader ikke å ringe personen, istedenfor og ikke bare bruke e-post som eneste kommunikasjonsmiddel
  9. Er ting for godt til å være sant, er det som regel det
  10. Vær kritisk

Jeg har selv blitt svindlet før, da jeg skulle utføre et arbeid for en norsk nettside. Hadde jeg følgt listen ovenfor, hadde jeg funnet ut hvem personen egentlig utgav seg for å være!

Har du tips, historier eller erfaringer å dele? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet.

Annet lesestoff

Fagvalg 2010: Valget er tatt

januar 22nd, 2010

Som jeg skrev tidligere, uttrykket jeg min fortvilelse da jeg fant ut at det var ingen måte jeg kunne unngå matematikk (R2) i tredjeklasse til høsten.

Nå, derimot, ser jeg løsningen og er villig til å ta den.

Da jeg tilfeldigvis gikk gjennom fagplanen for Informasjonsteknologi 1, som også tilfeldigvis er et realfag,  så jeg at jeg kunne mesteparten av pensumet allerede. Siden reglene sier at jeg er nødt til å fortsette med minst to realfag i tredjeklasse som jeg tar nå i andreklasse, meldte jeg meg opp som privatist i IT-1 med eksamen til våren.

Da løste plutselig alt seg!

Jeg ble litt forbauset da jeg så at timeantallet mitt nå er øket til 37 timer (mot 30 timer/uke som er påkrevd). Dette betyr at jeg har så mange timer til overs, at jeg kun trenger ta to programfag til neste år, og ikke tre som jeg ellers måtte ha gjort (2 realfag + 1 fra et annet programområde).

Videre betyr dette at jeg da kan fortsette med Kjemi 2 og Informasjonsteknologi 2. Jeg er da nødt til å ta sistnevnte som privatist, men det vil gi meg 10 timer mindre pr. uke enn alle andre, da jeg kun har ett programfag i hele tredjeklasse (på skolen da, vel å merke). Sweet!

PS: Jeg har ingenting i mot matematikk; faget er både interessant og utfordrende (kom for øvrig på tredjeplass på Abelkonkurransen, runde 1). Det som foreligger bak, er at jeg ikke trenger R2 til de studiene jeg har tenkt å ta (i skrivende stund). Selvsagt er det nyttig med matematikk, og jeg hadde sikkert ikke hatt vondt av å tatt R2 heller.

Nå har jeg iallfall åpnet dørene, slik jeg har muligheten til å ta R2 eller velge det bort. Istedenfor å bli presset til å ta et fag jeg ikke ønsker, kan jeg nå velge/vrake det i fred og ro.

Om det er flere som skulle havne i samme situasjon som meg: ta kontakt med Eksamenskontoret/privatistkontoret i hjemfylket ditt; de kan svare på det meste!

Fagvalg 2010

januar 19th, 2010

Før noe annet blir sagt, vil jeg gjerne påpeke at skolesystemet i Norge er elendig. Og da spesielt når det kommer til fagvalg.

Briefing

I år går jeg på realfagslinja ved Stord Vidaregåande skule, hvor jeg tar R1 (realfagsmatematikk), Fysikk 1, Kjemi 1 og Samfunnsøkonomi 1.

Nå som det snart er fagvalg igjen, må jeg bestemme meg for hvilke fag jeg ønsker å ta til neste år. Jeg har tenkt over det i en god stund, og kommet frem til at jeg ikke ønsker å fortsette med verken Fysikk eller Matematikk til neste år, da dette er irrelevant for mine videre studium.

Dette får jeg ikke lov til, naturligvis, at den årsak at jeg må ha minst tre fag i tredjeklasse, hvor to av dem er realfag.

Da tenkte jeg at jeg kunne ta faget Informasjonsteknologi 1 som privatist, med tanke på at dette er et realfag, samtidig som jeg allerede har bred kunnskap innenfor feltet.

Dette får jeg heller ikke lov til. Reglene tilsier at jeg må fortsette med to av realfagene mine i tredjeklasse, hvilket betyr én av følgende kombinasjoner:

  • Matematikk og Fysikk
  • Matematikk og Kjemi
  • Fysikk og Kjemi

Dette er jo håpløst! Det er ingen god idé å ta Fysikk 2 uten R2, og R2 har jeg lite lyst til å avansere til. Hva står jeg igjen med?

Jeg spurte da skolens studieveileder, om jeg kunne ta S2 (samfunnsmatematikk) i tredjeklasse, siden R1 har tilsvarende kompetanse som S1 + S2 tilsammen. Heller ikke det fikk jeg lov til.

Så slik det ser ut for min del, blir det mest sannsynlig Kjemi 2, Matematikk R2 og Samfunnsøkonomi 2 på meg til neste år.

Noen av dere som kjenner til regelverket, og kunne hjelpe meg? Hvilke muligheter har jeg?

Norges billigste mobilabonnement — Ludo Gul, Tele2 Champion & OneCall Faktura

september 28th, 2009

Mange av Norges landsmenn — undertegnede inkludert — følger med på telefonpriser, og ønsker selv det rimeligste alternativet. Vi hører reklame på TV, og ser de på Internett. De reklamerer for 1 øre billigere ringeminutt, eller SMS-pris. Aktørene blåser det opp, og vi tror det er stor forskjell. Jeg tok derimot og regnet litt på dette, for å finne ut om det virkelig er så stor forskjell.

Per i dag har jeg Tele2 Champion som jeg har hatt siden desember 2008 ved innkjøp av ny telefon.  De to andre abonnementene jeg har valgt å ta med i «testen» er Ludo mobils «Gul» og OneCalls «Faktura».

Da jeg tok en titt på telefonen min i dag, for å se på SMS-/ringetelleren, stod det følgende:

  • SMS: 2200
  • MMS: 20
  • Ringeminutt: i overkant av 600

Sammenligning

Abonnement: Tele 2 Champion OneCall Faktura Ludo Mobil Gul
Pris/10 mnd: 1619 kroner 560 kroner 1035 kroner

(priser per 28. september 2009)

Jeg har ikke tatt dataoverføring og oppstartspris (samtale) med i prisen, dette er fordi jeg ikke har oversikt over hvor mange samtaler jeg har hatt i løpet av perioden. Wap nytter jeg ikke. OneCall har 0,59 kr i oppstart, Tele2 har 0,89 og Ludo har 0,36.

Resultatet viser oss faktisk at i løpet av de ti månedene jeg har hatt Tele2 Champion, kunne jeg spart 1059 kroner ved å nytte meg av det billigste alternativet, nemlig OneCall Faktura.

I følge Post- og teletilsynets Telepriser ser vi også at OneCall Faktura er billigere enn Ludo Gul, mens Tele2 Champion ikke er på listen i det hele tatt.

Selv om det er små kroner som eventuelt blir spart, ligger iallfall Ludo mobil på Telenors nett mens Tele2 og OneCall nytter NetCom. Jeg trenger vel ikke utdype dette mer enn at Telenor har overlegen mobildekning landet rundt.

Hva jeg kommer til å gjøre i den nærmeste fremtiden er usikkert; dersom jeg finner på å bytte leverandør (som er gratis hos både Ludo og OneCall), så tror jeg nok valget kommer til å stå på hvem som har best kundeservice og kontrollpanel på nett. Dette på tross av at OneCall Faktura er billigst.

PS: Jeg valgte å ikke ta med Telenor / Chess i mine utregninger, da de er irrelevant for meg.

Er du obs på telefonpriser og avgifter? Er dette noe som angår deg, eller er du fornøyd bare du kan sende meldinger og ringe?

Oppdatering, januar 2010:

Jeg bestilte ingen av de abonnentene jeg listet opp, men gikk derimot for Ludo Terningkast 6. Det er trolig det beste valget jeg kunne gjort, med tanke på at jeg faktisk ikke betaler ett øre i måneden! Månedsavgiften er 0 kr, samtidig som de spanderer på deg 180 kroner i måneden, som du kan disponere fritt over SMS / ringetid. Og dersom jeg ligger under 180 kroner per måned (noe jeg gjør), betaler jeg altså ingenting. Herlig!